Bergforsterkning

Forsterke tak og vegger i fjell

Bergarmering refererer til metodene som brukes for å forsterke tak og vegger i fjell. Det kan for eksempel dreie seg om gruver, tunneler, steinrom eller fjellskråninger.

Gruver og lignende miljøer som ikke har stabile vegger eller tak kan forårsake store skader på mennesker og eiendom. Derfor er fjellarmering et must for å redusere skredfaren.

Før man starter med fjellarmering er det viktig å først analysere de geografiske forholdene i området. En evaluering av berggrunnen er en forutsetning for å starte bergarmering.

Bergförstärkning

Bergförstärkning

Bergforsterkning med bergbolter

Bergets naturlige sprekkesystem har kryssende sprekker som kan gi opphav til mellomliggende risikofylte kiler i tunneltak eller -vegger. Ved å forankre disse kilene med fjellbolter i fast fjell forhindres de i å falle ned og forårsake skade.

Fjellforankring brukes for å forsterke fjellets naturlige svakheter for å gi sikre og permanente fjellstrukturer og forhindre at risikofylte kiler i fjellet faller ned og forårsaker person- eller materielle skader.

Bergbolter består vanligvis av en stålstang som for eksempel armeringsstål eller høyfaste strekkstenger som er forankret i borehull. Selve forankringen består vanligvis av sementmørtel som overfører belastningen fra fjellet til boltestangen gjennom skjæring.

Bergförstärkning

Bergforsterkning med sprøytebetong

Sprøytebetong brukes hovedsakelig til skråningsstabilisering, reparasjonsarbeider og som fjellarmering i f.eks. tunnelbygging. Sprøytebetong forsterker fjellet gjennom vedheft og mørtelvirkning og kan samhandle med fjellbolter.

Etter bolting sprøytes vanligvis sprøytebetongen. Tykkelsen på sprøytebetongen avhenger av bergets kvalitet, antall sprekker og bruk av tunnel eller bergrom og kan variere mellom ca 30 mm til 300 mm. For at armeringen skal ha god holdbarhet bør tykkelsen på sprøytebetongen ikke være mindre enn 50 mm.

Tørr eller våt sprøyting?

Tørrsprøyting

Generelt er det ikke nødvendig med forskaling når sprøytebetong påføres, når det skytes betong til for eksempel tunneler, er det selve fjellet som er formen. Det kreves kun et tynt lag sprøytebetong for å oppnå en betydelig bæreevne, dette avhenger i hovedsak av sprøytebetongens gode vedheft til underlaget. Man bør imidlertid være oppmerksom på at en tynn motstøpt betong har begrenset holdbarhet.

Betongsprøyting kan utføres på to måter. Den første og eldste metoden kalles tørrsprøyting, tørrmørtelen eller den lett forfuktede mørtelen transporteres ved hjelp av trykkluft gjennom en slange til en sprøytedyse hvor vann tilføres direkte under sprøyting før betongen treffer underlaget. Forfuktet tørr bruk resulterer i mindre støvspredning. Tørrsprøyting brukes ofte til betongreparasjoner og mindre fjellarmeringsarbeider.

Bemix SP40 er en tørrmørtel som brukes til tørrsprøyting.

Våtsprøyting

Den andre metoden, våtsprøyting, innebærer at en ferdigblandet viskøs betongmasse pumpes gjennom en slange. Trykkluft tilføres ved dysen sammen med akselererende tilsetningsstoffer som gjør at betongen fester seg ved for eksempel sprøyting på tunneltak. Da betongmassen skal kunne pumpes frem fra blanderen, kreves det at betongen er tilstrekkelig lettflytende, noe som gjør at vct normalt må være høyere enn ved tørrsprøyting.

Hvor god sprøyteevnen til en sprøytebetong kan bedømmes ut fra dens evne til å feste seg til bergoverflaten gjennom både vedheft og kohesjon i betongmassen. Kohesjon er kohesjonen av betongmassen som holder materialet sammen. En sprøytebetong med god sprøyteevne er altså en betongmasse som kan sprøytes i tykke lag uten å falle ned på grunn av utilstrekkelig vedheft eller kohesjon. Maksimal lagtykkelse angir hvor tykt et lag kan sprøytes før betongen slipper fra fjelloverflaten eller faller fra hverandre på grunn av egen vekt.

Bergförstärkning

Trenger hjelp?

Bemix
010-455 95 00
info@bemix.se

Ladda ned V-CARD